Den lille kaninen  var en liten hannkanin som het Krumpi, og han var den minste i familien. En dag fikk Krumpi lyst til å dra fra huset sent på kvelden, for han hadde fått nok av at søstrene lo av ham. De lo av Krumpi fordi en dag falt han og en annen dag knuste han  noe, og det var sånn som skjedde alle dagene. Han var veldig lei seg og litt sur på søstrene sine. Krumpi fikk lyst til å vise at han var stor han også, og han fikk en ide om å hente mat hjem.

På veien så han en enorm salat og tre til ved siden av. Han prøvde å ta en, men han så en rev rett ved siden av! Krumpi ble veldig redd.

Reven så ham ikke, han bare kom forbi Krumpi som gjemte seg bak salaten.  Plutselig nøs Krumpi, og reven stoppa å gå.

Reven snudde hodet sitt, og Krumpi fikk sett de gule øynene hans.

Reven så to lange ører bak salaten og hadde lyst til å se hva det var. Han lista seg og kom litt nærmere, og oppdaget resten av Krumpi! Men da Krumpi så reven, slang Krumpi seg i armene hans fordi reven var hans gode gamle venn  fra skolen og han var veldig snill. De var venner fordi en dag på skolen måtte de jobbe to og to og læreren satte de sammen.

Etter en god stor klem rev Krumpi den enorm salaten og falt bakover. Men kvelden kom og Krumpi og vennen hans måtte gå hjem igjen sammen. Men de fant ikke veien hjem! De blir ganske redde for det...  Men Krumpi var ikke så redd sammen med vennen sin.

De gikk, men plutselig falt de! Det var merkelig. Reven så at det var en fot...! Da ble Krumpi redd. Og så, samtidig så de et gult lys som nærmet seg og nærmet seg.....

Da det gule lyset kom helt fram til dem, så de at det var mammaen til Krumpi! Og med lyset belyste mammaen til Krumpi den foten som hadde ikke rørt seg.
Foten tilhørte en av søstrene til Krumpi. Søstrene til  Krumpi var ute for å lete etter ham for å be om unnskyldning for alt det de hadde gjort mot ham.

Alle sammen ble glade igjen, og mammaen til Krumpi organiserte en fest for alle innbyggerne i skogen, og Krumpi blir veldig glad og fikk mange gode følelser.