Av Ingebjørg M. Lyster
– Allerede da jeg studerte IKT i læring, ble jeg kalt for propell, ler Arne. –Det var nok derfor jeg ble invitert til en idédugnad i Volda. AV-senteret ville starte en nettskole for norske barn i utlandet. Jeg ble i fyr og flamme og skrev et notat samme kveld, overbevist om at dette måtte vi få til.
– Hvordan løste dere det teknisk?
– Vi brukte enkle løsninger. Vi presenterte til å begynne med leksjoner i det som kalles «flate filer», rene nettsider. Så lot vi elevene sende svar slik det passet dem best, for eksempel med e-post. Siden har vi vært igjennom utrolig mange verktøy og flere læringsplattformer.
Arne ser bare positivt på utfordringene nettlærerjobben har bydd på.
– Å være lærer er livslang læring. Jeg utvikler meg hele tiden, både teknisk og faglig. Ikke minst har jeg utviklet meg gjennom arbeidet med norsksidene.no. Det er ett av mine hjertebarn. Jeg har samarbeidet med Høgskulen i Volda og Språkrådet for å lage et nettsted som alle kan bruke.
– Hva har gitt deg mest glede i arbeidet?
– Det har vært å se at elevene blir flinkere, svarer Arne uten å betenke seg et sekund. – Ikke minst har det vært en glede å veilede elevene gjennom skriveprosesser og merke at tekster utvikler seg fra det første utkastet til det siste. Forskning viser at vurdering har størst effekt når den blir gitt mens eleven er i prosess. Det er noe jeg har merket godt.
Arne Heimstøl er ikke redd for å kjede seg som pensjonist. Han startet nettavisen hedalen.no for 20 år siden, og den oppdaterer han nå daglig. Før vekkeklokka ringer hos oss andre, har han gjerne publisert siste nytt fra hjembygda.
– Blir ikke propellen sliten og lei innimellom?
– Jo, men under motgang blir jeg som en brøytebilsjåfør. Jeg rygger bare litt tilbake og tar ny fart. Så det skvetter rundt meg.
