Av Ingebjørg M. Lyster
Når elevene skal produsere lengre tekster, foregår det i noe som kalles prosessorientert skriving. Det er en metode som egner seg godt i nettundervisning. Lærer på 7. trinn, Mari-Ann Wiik Nilsdatter, er begeistret for skriveprosess som metode og for tekstene hun får fra elevene.
–Vi starter med å presentere modell-tekster for elevene, forteller hun. –Vi bruker gjerne tekster fra tidligere elever. Sjuende-klassingene gjør seg opp en mening om hvilke fortellinger de liker å lese. Så går vi gjennom de ulike sjanger-trekkene ved en fortelling og ulike teknikker for å bygge opp teksten og gjøre den morsom, levende og spennende. Eleven lager en disposisjon, og deretter går teksten fram og tilbake mellom lærer og elev helt til endelig resultat. I noen skriveprosesser samarbeider også elevene med hverandre og gir hverandre respons.
Les også:
Slik lærer barna norsk i utlandet
Virkemidler
Ett av virkemidlene elevene lærer om, er å bruke sammenligninger. Mari-Ann viser begeistret fram to eksempler fra årets sjuende-klassinger:
«Dronen oppførte seg som en vinglete papegøye.»
«Mikkel fikk et bitte lite skrubbsår på det ene kneet, men oppførte seg som om han brakk beinet.»
Personifikasjon og besjeling er også virkemidler i fortelling, og her er et eksempel på det siste:
«Hun snudde seg og så at alle trærne og steinene åpnet øynene sine og begynte å hviske til hverandre.»
–Når elevene vurderer utbyttet av skoleåret, trekker de gjerne fram skriveprosessene som det mest krevende, men også det morsomste og det mest lærerike, sier Mari-Ann og innrømmer at ukene med skriveprosess er de mest krevende for lærerne, også.
–Men det er virkelig verdt innsatsen fra både elever og lærere, legger hun rask til. –Det er så moro å se utviklingen av både skriveglede og skriveferdigheter.
Les også:
Dette har Globalskolen betydd for meg
