Av Ingebjørg M. Lyster
–Norske barn behøver ikke å gå glipp av utviklingen i sitt norske språk mens de går på utenlandske skoler, sier rektor Lilli Brenne Røv. –De kan sette av et par timer i uka til å være nettelever slik at norsk-kompetansen utvikler seg i takt med alderen. Når de kommer tilbake til skolen i Norge, har de dermed vært gjennom en del av den samme undervisningen som klassekameratene.
–Men barn i norske familier mister vel ikke morsmålet sitt?
–Nei, det språket de snakker rundt middagsbordet hjemme, beholder de, men det vil gjerne stagnere. Mange som er voksne i dag, kan fortelle om opplevelser ved å komme tilbake til Norge etter noen år i utlandet. De reiste kanskje ut som en 12-åring og kom hjem flere år senere med en 12-årings språk. Slik er det ikke for den som følger kompletterende undervisning. De vil møte fagstoff som gjør at de utvikler språket, og de vil ha jobbet mot mange av de samme målene som elevene i norsk skole.
–Kan du nevne eksempler på faglige emner elevene møter i Globalskolen?
–Et eksempel innenfor norskfaget er tekstskaping. Elevene lærer å skrive innenfor flere ulike sjangre. De får personlig svar fra læreren sin hver uke med vurdering og veiledning. Kompletterende undervisning innebærer også noe samfunnsfag og KRLE, altså emner innenfor disse fagene som de sannsynligvis ikke møter på utenlandske skoler. Arbeidet med disse emnene er også med på å utvikle elevens språk.
–Men hva med de aller yngste skole-elevene. Vil det ikke være nok for dem å lese norske bøker mens de er i utlandet?
–Det er selvfølgelig bedre enn ingenting, men de minste er nok aller mest utsatt for å få et dårligere morsmål mens de bor i utlandet. I Globalskolen har vi solid lese-opplæring i norsk, og dette er noe som blir satt stor pris på, både av foreldrene og våre minste elever, forteller rektor Lilli Brenne Røv som i disse dager tar imot påmeldinger til høstsemesteret. Søknadsfristen er 30. august.
